For å ta noe av det siste først, fordi jeg viste dere plakatene på Taurostranden,
tar jeg deg med på turen vår mot øst.
Der  er det en real steinrøys vi skal forsere,
jeg med et kne i bandasje etter fallet en av de første dagene..

Noen av steinene er flotte glatte, andre ser ut til å være hakket i,
kanskje de til og med har vært en del av en murt vei som har vært her en gang..

Rett forbi dette røffe partiet åpner dalen seg mpt en strand,
så veien videre skal gå lett!

Jeg snur meg og ser mot det vi forlater; Playa del Cura,
der hotellet vårt, Sunprime Riviera Beach & Spa ligger nesten i vannkanten.

Hotellet vårt ligger midt i  bildet, og mot høyre på bildet.
Skal vise deg bedre bilder av hotellet i et senere innlegg.

Vi forlater Playa del Cura og snur oss mot Taurostranden igjen.

Her er det sandstrand ytterst mot havet, men en real steinrøys lenger inn,
den ligger nærmest som en røys for å ta av for eventuelle rullende bølger?

Det ligger en husrekke på innsiden av “strandpromenaden”
som er dekket med småstein. Her er det litt slitne men fargeglade hus.

Det er tydelig at her bor det spaniere, men likevel er det laget restauranter
og kroer som inviterer oss til å sette oss ned.
Her skal det være en aktiv musikkbar med levende musikk i hippiestil,
har Randi fortalt meg.

Hun har kommentert på det forrige Tauroinnlegget mitt.

To våkne vakthunder bjeffer iltert og sier i fra at vi er på privat område,
men på en måte er de ikke så farlige likevel..

Etter noen minutters bjeffing gir de seg,
og da er de bare to veldig søte hunder av rase ukjent..

Landskapet er goldt, det er nesten måneaktig..
tanken går til brannen som var her for noen år siden;
tok den også grønne vekster i dette området?

Men treet borte ved avsaltningsanlegget som ligger innunder veien,
avkrefter dette, den er jo meget levende og majestetisk grønn!

Dette anlegget har vi skjønt forsyner Playa del Cura
og områdene rundt med avsaltet hav-vann.
Det er da en flott teknologi i vannfattige områder,
der de ihvertfall har nærhet til hav-vann!

Noen turister er mer utforskende enn meg, jeg sier neitakk til slike utfordringer!

Elveleiet er knusktørt, men vi hører at det regner oppe i fjellet..
ingen tegn på noe vann fra fjellet her ihvertfall!

Jeg fokuserer på nybygg oppover i dalen; her skjer “fremskrittet”,
med nye timeshareleiligheter og utbygging av golfanlegg.

Det er et uvirkelig syn!

Vi klatrer oppover igjen, vi går mot Amadore-stranden som ligger rundt neste odde..

Jeg snur meg mot Cura og Tauro,
og ser hvor forskjellig det er i de forskjellige dalene, foreløpig..

I mellomtiden sitter denne spanjolen og fisker sin middag,
vel vitende om endringen som skjer på øya hans…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Holmenkollbakken  lettet på “hatten”?

Øyeblikket skulle være kl 16:30 i dag, men de var litt forsinket..

Mens den store masten holdt fast, blir det jobbet inne i “Diamanten” med å løsne den.
Vi ser gnistene sprute der i sprekken, ser du den?

Jeg jobber meg bortover langs Voksenkollveien for å finne det beste stedet å se det store skje;
akkurat når kranen skal løfte..  Enten er jeg for langt fra, eller så er det trær i veien..

Men se her! Her har jeg fått utsikt, og jeg burde få meg med at kranen løfter!

Det ble en fin dag og et nydelig vær for starten på det store prosjektet. Nede ved Holmenkollbakken er det folkesamling, flaggene er til topps.. men jeg føler det som vemodig. En tid er over, en ny påbegynnes..

En ny bakke skal settes opp og være klar til VM i Oslo i 2011!

Der jeg står får jeg to ledninger over kranen, så jeg velger å zoome mer inn, med den konsekvens at jeg mister toppen av kranen. Det er en kjempekran!

Se! De har begynt å løfte!

Det går sakte, kranen dreier “diamanten” mot oss,
før den kommer fri fra ovarrennet, før den senkes, sakte..

Snart er den ute av syne for der jeg står, igjen står såret på toppen av ovarrennet..

Med dette bildet avslutter jeg denne serien;
første etappe av rivningen av Holmenkollbakken ble gjennomført med stil!
De neste dagene skal bakken bit for bit skjæres av og føres ned til opphugging og gjennvinning!

http://atvs.vg.no/player/?id=19103

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har møtt mange syke mennesker i livet mitt som sykepleier.
Jeg fortalte i sist innlegg om de med kroniske sykdommer,
som greier seg så bra, og som er hverdagsheltene mine..

Igjen er det andre som har vært friske det meste av livet,
men som når de får en alvorlig diagnose kanskje får
vite at de bare har noen år,
ja, kanskje bare måneder igen å leve..
En kreftsykdom
en muskel- eller nervesykdom..

Tenk deg at du får et sånt budskap;
Du har fått diagnosen;
Du har bare et år elle to igjen..
Du kan fremdeles gå, spise, nyte livet
de dagene du har igjen…

Hva ville du velge
å bruke resten
av dagene dine på?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne gangen skjønner jeg
at jeg ikke kommer forbi å fortelle
deg hva som fikk øynene mine til å åpne seg..

At jeg har opplevd kontrasten mellom det å eie livet 
og å stå ved kanten av å miste livet…  

Først da jeg sto der,
ble truet med å bli tatt livet av,
først da kjente jeg veldig sterkt etterpå
gleden ved å likevel overleve…

Neste dag
var livet kjærere,
fargene sterkere
detaljene vakrere
barna mine kjærere
livet mitt
umistelig..

Fra den dagen
ble jeg intenst opptatt av
å oppleve hver enkelt dag
som den unike dagen den er..

Alt det vonde i gårsdagen
vil jeg glemme,
for den var i går,
det kan ikke skade meg lenger..

Bekymringene i morgendagen
kommer tidsnok i morgen,
så de bekymrer jeg meg
ikke for i dag..

Derfor Griper jeg hver enkelt Dag
og fryder meg over å Leve!

Dette er mitt innlegg i Mentalkrems tema
denne uken som er Livsglede.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er  bedre å våkne alene og vite at en er alene,
enn å våkne opp med noen og allikevel være ensom.
Liv Ullmann

Mange ekteskapsbrudd har kommet i kjølvannet av at en oppdager dette,
at midt i tosomheten er en dønn alene..

Aller mest ensom kan du være når du aldri er alene.
Aksel Sandemose

Også de som omgir seg med venner, med fest og mye aktivitet,
kan oppleve ensomhet. En tomhet over at en egentlig ikke er nær noen av dem..

En prøver seg selv når en er alene.
Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnson prøvde nok det, mange forfattere gjør nok det; bloggerne gjør det;
i jakten på de unike ordene går de i seg selv og prøver seg selv ut.
For å skape nettopp det unike, de ordene som skal bli stående,
som skal røre deg – og meg!

Ensomhet er ikke å være alene,
men å ikke ha noen å savne.
Nils Bredesen

Ensomheten kan jeg tåle, hvis jeg har noen å savne!
Hvis jeg har noen å være glad i, en som har rørt ved mitt hjerte.
En som bor inni meg, som jeg vet kommer igjen,
eller som er det gode minnet av det som var….

Ensomhet er ikke en lengsel etter selskap,
men etter beslektede sjeler.
Marilyn French

Det er ikke likegyldig hvem som er rundt meg.
Hvis ikke mennesket kommuniserer med meg,
snakker mitt språk, skjønner mine tanker, kan jeg heller være alene! 

Dypest inne er vi alle fullkommen ensomme!
Helge Krog

Greier jeg egentlig å slippe,
selv den som jeg har aller nærmest,
inn til mitt aller innerste?
Herr Krog mener at innerst der inne
er vi uansett ensomme..

Jeg kjenner på at han kan ha rett!

I kveld skal jeg stenge døren og bare tenke på deg.
Jeg undres om ensomheten finner meg likevel.
Inger Hagerup

(alle sitatene er hentet fra Den store Sitatboken, utgitt av Damm & søn 2004) 

Dette er mitt bidrag til temakveld 14 om ensomhet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende