For å ta noe av det siste først, fordi jeg viste dere plakatene på Taurostranden,
tar jeg deg med på turen vår mot øst.
Der  er det en real steinrøys vi skal forsere,
jeg med et kne i bandasje etter fallet en av de første dagene..

Noen av steinene er flotte glatte, andre ser ut til å være hakket i,
kanskje de til og med har vært en del av en murt vei som har vært her en gang..

Rett forbi dette røffe partiet åpner dalen seg mpt en strand,
så veien videre skal gå lett!

Jeg snur meg og ser mot det vi forlater; Playa del Cura,
der hotellet vårt, Sunprime Riviera Beach & Spa ligger nesten i vannkanten.

Hotellet vårt ligger midt i  bildet, og mot høyre på bildet.
Skal vise deg bedre bilder av hotellet i et senere innlegg.

Vi forlater Playa del Cura og snur oss mot Taurostranden igjen.

Her er det sandstrand ytterst mot havet, men en real steinrøys lenger inn,
den ligger nærmest som en røys for å ta av for eventuelle rullende bølger?

Det ligger en husrekke på innsiden av “strandpromenaden”
som er dekket med småstein. Her er det litt slitne men fargeglade hus.

Det er tydelig at her bor det spaniere, men likevel er det laget restauranter
og kroer som inviterer oss til å sette oss ned.
Her skal det være en aktiv musikkbar med levende musikk i hippiestil,
har Randi fortalt meg.

Hun har kommentert på det forrige Tauroinnlegget mitt.

To våkne vakthunder bjeffer iltert og sier i fra at vi er på privat område,
men på en måte er de ikke så farlige likevel..

Etter noen minutters bjeffing gir de seg,
og da er de bare to veldig søte hunder av rase ukjent..

Landskapet er goldt, det er nesten måneaktig..
tanken går til brannen som var her for noen år siden;
tok den også grønne vekster i dette området?

Men treet borte ved avsaltningsanlegget som ligger innunder veien,
avkrefter dette, den er jo meget levende og majestetisk grønn!

Dette anlegget har vi skjønt forsyner Playa del Cura
og områdene rundt med avsaltet hav-vann.
Det er da en flott teknologi i vannfattige områder,
der de ihvertfall har nærhet til hav-vann!

Noen turister er mer utforskende enn meg, jeg sier neitakk til slike utfordringer!

Elveleiet er knusktørt, men vi hører at det regner oppe i fjellet..
ingen tegn på noe vann fra fjellet her ihvertfall!

Jeg fokuserer på nybygg oppover i dalen; her skjer “fremskrittet”,
med nye timeshareleiligheter og utbygging av golfanlegg.

Det er et uvirkelig syn!

Vi klatrer oppover igjen, vi går mot Amadore-stranden som ligger rundt neste odde..

Jeg snur meg mot Cura og Tauro,
og ser hvor forskjellig det er i de forskjellige dalene, foreløpig..

I mellomtiden sitter denne spanjolen og fisker sin middag,
vel vitende om endringen som skjer på øya hans…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Holmenkollbakken  lettet på “hatten”?

Øyeblikket skulle være kl 16:30 i dag, men de var litt forsinket..

Mens den store masten holdt fast, blir det jobbet inne i “Diamanten” med å løsne den.
Vi ser gnistene sprute der i sprekken, ser du den?

Jeg jobber meg bortover langs Voksenkollveien for å finne det beste stedet å se det store skje;
akkurat når kranen skal løfte..  Enten er jeg for langt fra, eller så er det trær i veien..

Men se her! Her har jeg fått utsikt, og jeg burde få meg med at kranen løfter!

Det ble en fin dag og et nydelig vær for starten på det store prosjektet. Nede ved Holmenkollbakken er det folkesamling, flaggene er til topps.. men jeg føler det som vemodig. En tid er over, en ny påbegynnes..

En ny bakke skal settes opp og være klar til VM i Oslo i 2011!

Der jeg står får jeg to ledninger over kranen, så jeg velger å zoome mer inn, med den konsekvens at jeg mister toppen av kranen. Det er en kjempekran!

Se! De har begynt å løfte!

Det går sakte, kranen dreier “diamanten” mot oss,
før den kommer fri fra ovarrennet, før den senkes, sakte..

Snart er den ute av syne for der jeg står, igjen står såret på toppen av ovarrennet..

Med dette bildet avslutter jeg denne serien;
første etappe av rivningen av Holmenkollbakken ble gjennomført med stil!
De neste dagene skal bakken bit for bit skjæres av og føres ned til opphugging og gjennvinning!

http://atvs.vg.no/player/?id=19103

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Akkurat nå sitter jeg her og skriver
med den gamle Laptopen min
.. ord triller ut og legger seg pent
på plassen der jeg kan
skrive alt jeg har på hjertet..
Dette har jeg gjort mange ganger,
og jeg kjenner at jeg mestrer det.

Jeg stikker innom jobb i dag,
på en fridag!
Jeg møtes med smil,
får en lapp i hånden;
“kan du ta den telefonen?”
Kunne ha ventet til mandag når jeg er tilbake på jobb
men jeg vet det er en som venter..
Dette er en arena jeg kan,
der jeg føler meg trygg!

Selvtilliten min vokser
og jeg kjenner jeg
har det godt!
I de fleste slike situasjoner
der jeg er trygg,
selvtilliten min øker!

Om jeg kunne bare være i sånne situasjoner,
slippe de arenaene der jeg er usikker
og selvfølelsen min er en bitteliten ert?

VIL jeg egentlig det?

Nei, for i de arenaene vokser jeg minst;
jeg trenger å øve meg på å være i de
andre arenaene..

Så; Oslo’s nattliv;
I kveld kommer jeg,
en liten usikker jente
som ikke har inntatt byen ennå!

Utfordringene tar jeg lettere og lettere på strak arm
når jeg nå har en blomst inni meg av selvtillit.
Da får den vilkår til å utvikle seg videre,
inn på de nye arenaene!

Jeg tror jeg får det til!

Dette er det siste innlegget i denne serien denne uka.
Nå skal jeg ha bloggefri!
De andre innleggene  i denne serien finner du her:
Greier du å være glad i deg selv?
Jeg mistet først meg selv..
Om å lære seg å bli glad i seg selv, igjen..
Selvtilliten min ligger inni meg som en kjerne
Midt mellom fremmede..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For å lære meg å bli glad i meg selv igjen,
måtte jeg gå helt tilbake til da jeg var barn.

Jeg jobbet med minnene fra barndommen,
hva jeg gjorde, forholdet til søskene mine, foreldre,
hva de sa til meg som satte spor..
rosen jeg fikk da jeg satt ved pianoet og spilte julesanger..

Ungdomsbilder, smil og latter, venner..
Summen av skole og fritid, lek og morro,
alt det jeg gjorde, alt jeg fikk tilbakemelding på.

Summen av alt dette, formet meg til den jeg ble!

Så når jeg skulle finne meg selv igjen
måtte jeg finne barnet i meg igjen..
Jeg begynte å leke igjen,
jeg turte å smile, og le!
Jeg kalte meg selv fjortis …
Barna be flaue, men pytt sann!
De fikk en mamma som ble yngre
istedenfor eldre på noen år!

Jeg gjør som Cezanne;
jeg ser meg i speilet og ser en vakker kvinne..
Jeg sier til meg selv at jeg duger!
Jeg får til å skifte dekk, måke snø,
skru sammen en dings!

Jeg kan, jeg vil, jeg skal!

Livet ligger foran meg,
for jeg ER glad i meg selv,
akkurat slik som jeg ER!

Det ble mange smilefjes,
men pytt sann,
de illustrerer innlegget mitt slik jeg ønsker det!

Dette er siste innlegget av tre, hittil..
de to første finner du her:
Greier du å være glad i deg selv?
Jeg mistet først meg selv, men jeg vant til slutt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Innenfor og over Medinaen i Hammamet ligger borgen, eller fortet, der soldatene holdt vakt over byen. Her møter vi fordums stillhet og storhet.. Ikke er jeg sikker på hvor gamle disse murene er, men med litt research kan det nok kartlegges!

Mest vil jeg formidle stemningen og lyset der inne, og hvordan jeg følte at de hadde en respekt for historien sin! Mellom kanonene står det et plogjern. Et enkeltbladet, rustent foreløpig, men det skal nok pusses opp!

Krukken som står lent opp, kulen på stolpen, vannkrukken inntil foten av et .. bord?

Et soverom, som en munkecelle..

Et mørkt klede oversengen, og på sengen igjen er det noen mynter.. bor det fremdeles noen her?

Oppe på borgmuren kan vi titte over kanten, på de forskjellige siden ser vi byen ovenfra, ut over havet, og vi ser at bybeboere bor på takene!

Hun smilte til meg etterpå, så det var greit at jeg tok bildet!

Flere detaljer; flotte dreiede krukker til forskjellig bruk.

Tunisia hilser, og ønsker deg på besøk som turist!

Vi er fulle av gode erfaringer, bortsett fra enkelte pågående selgere.. men hvor finner man vel ikke det?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende